Mens vi opplever økonomisk velstand og mange positive følger av det registrerer vi dessverre også en alvorlig skyggeside. Antall pasienter med livsstilsykdommer som hjerte/kar-lidelser, KOLS, diabetes og annet øker betraktelig. Hos mange fører det til for tidlig død, og for helsevesenet betyr det en merbelastning som kunne ha vært unngått. En del av disse plager skyldes overvekt og liten fysisk aktivitet, og dette er godt dokumentert.
Overvekten rammer også barn, og selv om tallene varierer noe regnes det at hvert 5. barn eller 20% av alle barn er overvektige. Dette er ikke bare ”valpefett” som forsvinner i puberteten, de fleste tar med seg overvekten inn i voksen alder. Gjennomsnittvekten på 40-åringer går dessverre opp fra 10-år til 10-år med flere kilo. Fra et helsemessig synspunkt er det et betydelig problem.
De sykdommer det her er snakk om er alltid lettere å forebygge enn å behandle, og da må ondet angripes tidlig. For å hjelpe overvektige barn er det 2 hovedveier å gå: Justere kostholdet, og øke aktiviteten. En forutsetning for å oppnå resultater er at foreldrene forstår problemet og samarbeider.
Jeg vil her sette søkelyset på øket aktivitet. Igjen er det 2 veier å gå, redusere den fysisk passive del av hverdagen, og øke den fysisk aktive. Tone Nybakken, idrettskonsulent i Bergen kommune opplyser at barn og unge har 18000 sittetimer i løpet av et skoleår og at 10 – 12 åringer sitter gjennomsnittlig sitter 4 timer daglig foran TV/pc. Skremmende.
For å øke aktiviteten hos barn som i utgangspunktet er for passive må det gås varsomt fram.
Det tilligger både hjem og skole et stort pedagogisk ansvar. Det må skapes lyst til aktivitetene, og det må inneholde lek. Derfor må aktivitetene tilpasses den enkelte, og forholdene hvor de bor.
Ishockey har av mange ikke vært ansett for å være en idrett for barn fordi det ser så brutalt ut på TV. Men etter å har arbeidet med idrett, også hockey, og skadebehandling i over 40 år vil jeg fremheve nettopp ishockey som svært velegnet for barn og ungdom. Denne idretten inneholder så mange momenter at det bør foretas en kort gjennomgang. Først og fremst trenes koordinasjon og balanse. Koordinasjon kan forklares som automatisk samarbeide mellom de ulike kroppsdeler, og kroppsbalansen fremelskes ved å gå på skøyter. Percepsjon er omdannelsen av et synsbilde til praktisk handling. Denne er på topp når keeperen automatisk løfter snapphansken, uten å tenke, idet skuddet fyres av. Fysisk styrke i rygg, buk, armer og ben blir trent samtidig som utholdenhet (oksygenopptak) kommer nesten gratis.
Dette er et lagspill som vil kreve sosial intelligens og samarbeide mellom spillerne.
Og for barna ikke minst, dette er gøy og moro.
Dette betyr at man gjennom ishockey i barnealderen kan styrke egenskaper som kommer til nytte senere i livet enten man fortsetter på seniornivå eller ikke.
Mange spør: Men er ikke ishockey farlig da?
Professor Inggard Lereim, landets fremste ekspert på idrettsskader hos barn, utgav avhandlingen Idrettsskader i Norge sammen med Norges Idrettsforbund og Den Olympiske komite. Dette er en grundig gjennomgang og analyse av en systematisk registrering som har foregått i mange år. Han skriver i en kommentar til skader i ishockey og bandy:
Meget få skades i disse idrettene inntil de kommer i aktiv lagidrett tidlig i tenårene. Det er små forskyvninger mellom de fire registreringsår, dog med en signifikant nedgang i prosentandelen skaden i aldersgruppen 25 – 30 år. Dette kan tyde på at skadeforebyggende bevissthet og handling er mest utviklet i denne aldersgruppe blant unge spillere.
I mine år som medlem av den medisinske komite i det internasjonale ishockeyforbund hadde arbeidet for skadeforebyggelse en vesentlig plass. Vi fikk gjennomført forandringer i spillets regler og påbud om personlig beskyttelse som helt klart har redusert skadefrekvensen.
Min konklusjon er at det er få idrettsgrener med så stor positiv effekt på så mange ulike kvaliteter, samtidig som skaderisikoen er så liten. Et annet viktig moment her er at overvektige klarer seg bedre på skøyter enn i løpesko, og at skøytegåing gir færre belastningsskader i bena enn løp. Det kommer av at den kontante landingen i løpssteget dempes i lengre vektoverføring både tidsmessig og i distanse når skøyta treffer isen.
En begrensende faktor i utbredelsen av denne glimrende barneidrett er tilgang til arenaer. Ettersom områdene med naturis blir mindre for hvert år har en vært helt avhengig av ishaller.
Og dem finnes det dessverre altfor få av i Norge, særlig sammenlignet med Sverige og Finland. Men nytenkning på anleggsområdet har gitt optimisme. Mens fotballen har fått offentlige støtte til sine ballbinger for mange år siden ble skøyteløkke-prosjektet startet sent i 2007. Isen er erstattet med plast som prepareres med en slags bonemaskin, og i tillegg blir et tynt lag voks smurt på plasten. Anleggene får statsstøtte, men det kreves en egenandel. I alt er det prosjektert 70 skøyteløkker, og den første ble åpnet på Varhaug i Rogaland i mars i år. Det sies at disse fungerer bra for skøyteidretter, og bør bety mye for barn som vil prøve seg på skøyter og evt ishockey. Behovet for ishaller er imidlertid stort. Og jeg regner med at også hensynet til folkehelsen vektlegges under planleggingen av slike anlegg.
Skriv ut artikkelen